Når forsikringsselskapene utbetaler erstatning etter skade, er det én komponent som ofte uteblir – renter. Ikke fordi loven er uklar. Ikke fordi det er tvil om forsinkelsen. Men fordi selskapene vet at de fleste kunder ikke krever det. Dette er ikke bare en forglemmelse. Det er et systemproblem.
Lovens klare tale
Forsikringsavtaleloven § 8-4 fastslår at forsikringstaker har krav på renter etter forsinkelsesrenteloven dersom oppgjøret ikke skjer innen to måneder etter at skademeldingen er mottatt. Rentene skal beregnes fra utløpet av denne fristen, og satsen følger den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrenten, jf. forsinkelsesrenteloven § 3.
Dette er ikke en skjønnsmessig vurdering. Det er en rettslig plikt. Likevel er det påfallende hvor sjelden rentene faktisk utbetales – med mindre kunden selv krever det.
Tausheten som strategi
I praksis ser vi at forsikringsselskapene sjelden informerer om renteplikten. Oppgjøret presenteres som endelig, og rentekravet nevnes ikke. Dette skjer selv når oppgjøret er betydelig forsinket. For mange kunder fremstår det som en bagatell – noen hundrelapper i renter. Men i sum utgjør dette millioner i ubetalte beløp hvert år.
Det er legitimt å spørre: Har bransjen gjort tausheten til strategi?
Rettssikkerhet og tillit
Forsikringsavtaleloven er ment å beskytte den svake part – forsikringstakeren. Når selskaper systematisk unnlater å følge lovens bestemmelser, svekkes tilliten til hele ordningen. Rentene er ikke en bonus. De er en kompensasjon for tapt tid og en sanksjon mot treg behandling.
I lys av dette bør både tilsynsmyndigheter og forbrukerorganisasjoner rette søkelyset mot praksisen. Det bør også vurderes om forsikringsselskapene skal pålegges å opplyse om renteplikten ved alle oppgjør – som en del av god forretningsskikk.
Hva kan du gjøre?
- Krev renter skriftlig dersom oppgjøret er forsinket.
- Henvis til forsikringsavtaleloven § 8-4 og forsinkelsesrenteloven § 3.
- Klag videre/kontakt advokat om selskapet ikke gir seg
Avslutning
Rettigheter som ikke håndheves, mister sin verdi. Det er på tide at forsikringsselskapene holdes ansvarlige for den stilltiende praksisen med å «glemme» renter. For hver enkelt kunde er beløpet lite – men prinsippet er stort.