KOLS er i dag ansett som en av de vanligste yrkessykdommene i landet. De fleste med diagnosen har ikke fremmet krav om erstatning ovenfor sitt arbeidsgivers forsikringsselskap, og man mottar da heller ikke den erstatningen man har krav på.
Det er mange årsaker til at man ikke fremmer krav på yrkesskadeforsikring. Mange mener man har egen skyld i sykdomsutviklingen f.eks. de som røyker. Nyere forskning viser imidlertid at det er flere årsaksfaktorer til at man utvikler KOLS, og ofte er eksponering på arbeidsplassen av forskjellige stoffer en vesentlig årsak i sykdomsbildet.
Situasjonen er slik at dersom man røyker og samtid blir eksponert på arbeidet så mangedobles ofte risikoen for utvikle KOLS. På grunn av denne samtidigheten som skaper en «boost» i sykdomsutviklingen, vil nok de som røyker samtidig med eksponeringen være særlig utsatt. Mange av disse vil ha den oppfatning at det er egen røyking og ikke eksponeringen på arbeidsplassen som er årsaken til utvikling av KOLS.
Også andre årsaker medfører at saker ikke blir meldt. I den siste saken vi hadde til vurdering skrev den utredende lege etter han har vurdert at passiv røykning har medvirket til utviklingen til KOLS at det ikke var noen grunn til å kreve erstatning allikevel fordi den passive røykingen ikke hadde påvirket like mye som egen røyking. Vurderingen fra legen i forhold til dette rettsspørsmålet var selvsagt uriktig.
HVILKE YRKESGRUPPER ER SÆRLIG UTSATT?
Øverst på listen til STAMI finner vi Renholdere, Ufaglærte, vei- og anleggs/stein og murarbeidere. I tillegg finner vi servicepersonell i hotell og restaurant, kokk og kjøkkenassistenter, sjåfør og mannskap på bil, anlegg og skip. Operatører og håndverker i næringsmiddelindustrien er utsatt. I tillegg rørleggere og bygghåndtverkere og frisører.
HVORFOR BLIR BEDRIFTENE OG DERES FORSIKRINGSSELSKAPER ANSVARLIGE?
Det er etter norsk rett tilstrekkelig at yrkeseksponeringen har hatt betydning for sykdomsutviklingen. Normalt skal det svært lite til før forsikringsselskapet blir ansvarlig. For å unngå at de som er blitt skadet skal få en uforholdsmessig vanskelig oppgave å dokumentere at sykdommen er påført i arbeidssituasjonen og på arbeidsplassen er det også gitt særregler om bevisbyrde. Dette letter kravet mot forsikringsselskapene betydelig. Kostnaden til sakkyndighet og spesialister er også svært krevende i slike saker.
HVOR MYE SKAL TIL FØR MAN FÅR ERSTATNING?
En person som har utviklet KOLS vil nesten alltid ha krav på erstatning. Dette gjelder selv om man ikke er blitt ufør på grunn av sykdomsutviklingen. Dette skyldes at man også har rett på MEN-erstatning i yrkesskadesaker, både fra NAV og fra forsikringsselskapene. KOLS har som regel en høy VMI (Varig medisin invaliditet) som gjør at man oppfyller kravet til å få MEN-erstatning.
HVA KAN DU GJØRE SELV OM DU ER USIKKER OM KOLS DIAGNOSEN SKYLDES FORHOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN?
Det er normalt to veier å gå. Den ene mulighet ligger å melde krav til NAV om at du har pådratt deg en yrkesskade. NAV plikter i utgangspunktet å utrede sykdommen og årsaken til dette for deg.
Det andre muligheten er å snakke med fastlegen din om å bli henvist til nærmere utredning fra en yrkesmedisiner. Alle større sykehus har yrkesmedisinsk avdeling bidrar med avklaring av årsaksforholdene tilknyttet en slik sykdomsutvikling.
Det vil imidlertid lønne seg å kontakte advokat som arbeider tett med slike saker for å bidra med å styre utredning av saken. Dette skyldes at det er ulike kompetanseforhold på de forskjellige sykehus og avdelinger. Vi opplever svært ofte at utredningen har vært mangelfull og konklusjonen ikke har samsvart med den riktige eksponeringen han eller hun har vært utsatt for.