Fra og med 15. oktober 2025 er reglene for hvem som kan få innvilget fri rettshjelp betydelig endret. Den største nyheten er at den tidligere inntekts- og formuesgrensen erstattes av en mer dynamisk modell, som skal gi en mer helhetlig vurdering av søkers økonomi.
For deg som vurderer å søke om fri rettshjelp, betyr dette at flere nå vil kunne få innvilget søknaden. Samtidig må mange forvente å måtte dekke en større del av kostnadene selv.
Hva er nytt?
Den mest vesentlige endringen gjelder inntekts- og formuesgrensen. Tidligere var grensen relativt lav:
- kr 350 000 i brutto årsinntekt for enslige
- kr 540 000 for ektefeller
- kr 150 000 i nettoformue
Oversteg man disse grensene, hadde man som hovedregel ikke rett på fri rettshjelp – med unntak av et fåtall prioriterte sakstyper. De prioriterte sakstypene kan du lese om på Sivilrettsforvaltningens sider:
https://www.sivilrett.no/fri-rettshjelp/generelt-om-fri-rettshjelp-2
Nå er inntektsgrensen økt til 5 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden. Grunnbeløpet justeres årlig, slik at grensen automatisk øker over tid. I 2025 tilsvarer dette kr 650 800.
De som tjener mer enn 5 G, har ikke rett på fri rettshjelp – bortsett fra ved de prioriterte sakstypene.
Økt egenandel
Når inntektsgrensen justeres opp, øker også egenandelen som søkere må betale.
Denne beregnes ut fra søkers betalingsevne, som fastsettes slik:
(bruttoinntekt + ½ × nettoformue) ÷ grunnbeløpet (G)
Er man gift eller samboer med felles økonomi, legges begge parters bruttoinntekt og nettoformue sammen. Søkers andel regnes da som 60 % av totalen.
Det gis fradrag for barn man forsørger:
- 0,5 G for ett barn
- 0,65 G for to barn
- 0,75 G for tre eller flere barn
Betalingsevnen puttes så inn i en egen formel, hvor det fastsettes en prosentsats som avgjør hvor stor egenandelen blir. Den kan variere fra 1 % til 99 % av saksomkostningene (uten mva).
I praksis kan en søker måtte betale opptil 74 % av de totale kostnadene inkludert mva.
Har du en årsinntekt under grunnbeløpet i folketrygden (kr 130 160 per 1. mai 2025), slipper du egenandel helt. Dersom inntekten din reduseres med 20 % eller mer etter at søknaden ble sendt og advokatens arbeid avsluttet, kan du kreve ny beregning av egenandelen.
Kort fortalt: Jo høyere inntekt, desto større egenandel.
Har du rett på fri rettshjelp?
Ved første øyekast kan de nye reglene virke som om langt flere vil få dekket advokatutgiftene sine av staten. Det er imidlertid viktig å merke seg at det ikke er åpnet for flere prioriterte sakstyper. For ikke-prioriterte saker må det fortsatt søkes spesielt, og slike søknader blir sjelden innvilget.
Selv ved normal inntekt må mange regne med å dekke en betydelig del av kostnadene selv. Beregningen av om du har rett på fri rettshjelp – og hvor mye du eventuelt må betale – kan være komplisert. Derfor har Statsforvalteren laget en egen kalkulator der du kan legge inn opplysninger om inntekt, formue og sivilstatus:
https://rettshjelp.statsforvalteren.no/Calculator
Et godt råd til slutt
Selv om inntektsgrensen nå omfatter langt flere, er ordningen fremdeles begrenset til et fåtall sakstyper. Mange vil derfor stå bedre rustet ved å undersøke rettshjelpsdekningen i egne forsikringsavtaler.
Vår erfaring er at mange allerede har slik dekning uten å vite det – samtidig som mange er underforsikret på dette området. Vi anbefaler derfor å gå gjennom dine forsikringsvilkår og sammenligne hva ulike selskaper tilbyr av rettshjelpsdekning.
Advokat
Martin Ølstadløkken