Høyesterett avsa ny dom om kommunens ansvar om tilbakeslag i kloakk.
Høyesterett fant at kommunen ikke ble ansvarlig etter forurensningsloven §24. Men Høyesterett fant at kommunen ble ansvarlig på ulovfestet objektivt grunnlag. Høyesterett skriver :
«Det er her grunnleggende at vann- og avløpsanlegg utgjør en vital samfunnsmessig infrastruktur, som samtidig representerer en særpreget og stadig risiko for omgivelsene. For skadelidte vil realisering av risikoen oftest fremstå som noe ekstraordinært og kunne ha et betydelig tapspotensial.»
Det siste spørsmålet var om kommunen kunne fraskrive seg ansvar for skader som skyldes en ulovlig innredning/bruk av kjelleren.
I sitt reglement hadde Molde kommune inntatt følgende:
«Molde Vann og Avløp KF er … ikke erstatningsansvarlig for [s]kader i kjeller/lagerlokaler eller boligareal etter oversvømmelse som skyldes ledningsbrudd, tilbakeslag fra avløpsledning eller kapasitetsproblemer når skadetilfellet omfatter … innredning til rom for varig opphold (boligformål) som mangler nødvendig godkjenning av bygningsmyndighetene»
Høyesterett mener at denne ansvarsfraskrivelsen må godtas og de skriver:
«Jeg fremhever av ansvarsfraskrivelsen ikke er generell, men består i en klart avgrenset og lite inngripende regulering knyttet til omstendigheter ved det skadde objektet. Klausulen har antakelig ingen direkte avløpsmessig begrunnelse. Den knytter seg imidlertid til det særlige tapspotensialet beboelsesrom i kjellere representerer, og til kommunens legitime behov for å håndheve et lovverk om blant annet arealutvikling og bygningssikkerhet, og som altså i praksis er tett forbundet med driften av kommunens vann- og avløpsanlegg. Det er dessuten enkelt for eieren å forholde seg til klausulen, som gir ham et reelt valg: Ønsker han å sikre seg full erstatning ved en eventuell skade, oppnår han det ved å sørge for å få bygningsmyndighetenes godkjenning av bruksendringen – slik han allerede i utgangspunktet har plikt til etter plan- og bygningsloven.»
Vår kommentar : Høyesterett skulle ha sett nøyere på begrunnelsen når det gjelder reduksjon av erstatningen på grunn av godkjent bruk. I dag praktiseres innredning av sokkel og kjelleren, helt uavhengig av om arealene er godkjent som varig opphold. Avgrensningen blir nå tilfeldig, og spørsmålene for fremtiden blir spørsmålet om innredningen er et resultat av innredning for varig opphold eller ikke.