En arbeidstaker fikk vridning og varig skade i kneet, etter at han hadde foretatt en «avvergereaksjon» etter han trodde han ville treffe en stålbjelke.
Spørsmålet i saken var om yrkesskadebegrepet i yrkesskadeforsikringsloven krevde at det skulle være en «ytre hending».
Høyesterett besvarte dette på denne måten :
«Etter min mening må folketrygdloven § 13-3 andre ledd andre punktum forstås slik at det i tilfeller hvor arbeidstakeren på grunn av en vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner er blitt utsatt for en ekstraordinær belastning eller påkjenning, ikke stilles noe tilleggskrav om ytre hending. I slike tilfeller vil den vanskelige arbeidssituasjonen eller det forhold som har ført til den ekstraordinære påkjenning eller belastning, i seg selv kunne utgjøre tilstrekkelig ulykkesmoment.»
Den skadelidt ble derfor tilkjent yrkesskadeerstatning.
Vår merknad : Dommen er viktig da dommen avklarer at man trenger ikke å være utsatt for en direkte ulykke med en annen årsak innblandet. Det er tilstrekkelig at det er et «ulykkesmoment» for at loven kommer til anvendelse.
Dommen kommer typisk til anvendelse ved vridningsskader og skader der det er utsatte og ekstra tunge løft som medfører en skade.