Spørsmålet for Høyesterett var om en med yrkesskade kunne få dekket fremtidig inntektstap i form av grunnerstatning nå han døde før erstatningskravet var endelig avgjort.
Høyesterett besvarte problemstillingen på denne måten,
«Hensett til at reglene om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven har et slikt erstatningsrettslig preg, er det etter min vurdering ikke grunnlag for å se krav om tap i fremtidig erverv etter loven annerledes enn et slikt krav etter alminnelig erstatningsrett. Jeg tilføyer at også skadeserstatningsloven har bestemmelser om standardisering av erstatning for tap i fremtidig erverv, se § 3-2a om standardisert erstatning til barn. Dersom barnet dør før erstatning er avgjort i et slikt tilfelle, faller kravet også her bort.»
Den yrkesskadde døde av andre årsaker enn yrkesskaden og han fikk derfor ikke erstatning for fremtidig inntektstap. Dette var på lik linje med annen praksis i erstatningsretten.