Høyesterett frifant kommunen som hadde godkjent et rasutsatt område og godkjent dette som klar for bygging. Høyesterett kom til at kommunen ikke hadde handlet erstatningsbetingende uaktsomt ved å gi byggetillatelsene uten å foreta ytterligere rasutredning, jf. plan- og bygningsloven 1985 § 68. Det ble lagt vekt på at det var tatt hensyn til kjent rasrisiko og at hverken kommunen eller byggherren – da tillatelsene ble gitt – hadde opplysninger om ras på det aktuelle området. Videre ble det lagt vekt på at det dreide seg om hytter som bare skulle leies ut om sommeren, og at det generelt var liten rasfare i kommunen.
At kommunen ikke hadde foretatt ytterligere undersøkelser, selv når de var kjent med at det var en viss risiko for rasfare ble ikke vektlagt. Dommen ble av denne grunn også dissentert av en dommer.